«Barn har rett til hvile, fritid, lek, og til å delta i kunst og kulturliv»
Dette sitatet er hentet fra Barnekonvensjonen som ble dannet av FN 1989. Det som kan stilles spørsmål med her er hvordan man tolker de ulike begrepene. Norsk kultur, fritid og lek er tvetydige begreper. Noen vil kanskje påstå at nordmenn har en kultur for å reise på «Syden ferie» to ganger i året. Likedan har vi mye fritid, men verdien av fritiden blir satt utfra innhold. Hvis barn ikke får like muligheter til å delta i denne norske kulturen, fritiden og leken, kan det kunne resultere i følelsen av eksklusjon og dårlig både psykisk og fysisk helse. Barn i asylmottak er ekstra utsatt for dette. Bosituasjoner som skal være midlertidige, blir ofte nærmest permanente. Asylmottak legges ned på kort varsel, som fører til utrygghet og usikkerhet. Dette er kanskje ikke noe «mannen i gata» har mulighet til å endre, men det vi har mulighet til å påvirke er at vi kan bidra til å gi asylbarna en så meningsfull og normalisert hverdag som overhode mulig, med tanker på de forutsetningene som ligger til grunn. Vårt fokus er å berike barns opplevelser, motvirke følelsen av isolasjon og lite deltagelse i samfunnet. Å få en ferieopplevelse er en viktig del av dette.
FN, Barnekonvesjonsloven,
Artikkel 22 – Flyktingbarn
«Partene skal treffe egnede tiltak for å sikre at et barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktning i samsvar med gjeldende internasjonal eller nasjonal rett og praksis, enten de kommer alene eller er ledsaget av sine foreldre eller av en annen person, får behørig beskyttelse og humanitær hjelp i av utøvelsen rettighetene anerkjent i denne konvensjon og i andre internasjonale instrumenter om menneskerettigheter eller humanitære forhold som vedkommende stater er part i»
Behørig beskyttelse og humanitær hjelp – er dette å sende barn rundt om kring i Norge på forskjellige asylmottak der det hele tiden må innrette seg med nye retningslinjer, nye personer, nye plasser å bo, og nye venner? Nå skal solbakken asylmottak nedlegges, hvordan klarer staten å forsvare dette opp mot barnekonvensjonen og dens retningslinjer?
Sosialt liv dreier seg om fellesskap mellom mennesker. Vi tenker ofte som en gruppe og relaterer oss til det som er kjent. Når asylsøkere kommer til Norge, vil deres sosiale rolle endres og de mister følelsen av å råde over egen hverdag. Det naturlige blir unaturlig. Spørsmålet er derfor hvordan vi skal overvinne disse utfordringene. Dette må først og fremst gjøres sammen, vi må gi de mulighet å delta på lik linje som oss, og dermed føle seg velkomne inn i vår kultur, på lik linje som at de ikke må føle at de må frasi seg sin kultur. Å la de få en innholdsrik ferie, gjør til at vi har noe felles. Vi har en ufarlig likeverdig deltagelse, som gjør til at man kan skaffe seg en sosial rolle i samfunnet som likeverdig. Det bygger broer mellom individ og samfunn, og individ og individ. Likedan har barn som bor på mottak ofte en del grusomme opplevelser med seg når de kommer til Norge. De kan komme fra krig, sult og en flukt vi ikke kan forestille oss som gjør til at de kan være dominert av traumatiske minner. I tillegg til det å føle seg som en del av mengden, handler en stor del av ferieopplevelsen på Askrova, også om å skape nye minner, og kanskje kunne klare å skyve vekk noen av de gamle. Se hva f.eks Svanøy Folkeakademi med Halvar Lunde i spissen gjennomfører på Solbakken Asylmottak nå, det er musikk og dans. Dermed følger de barnekonvesjonsloven der det er fastsatt at «Barn har rett til hvile, fritid, lek, og til å delta i kunst og kulturliv» Virkelig flott å se at de tar dette alvorlig.
Ved at UDI støttet Askrova Bygdelag for å gjennomføre familie ferie, viste det gode sider med at de ønsker barn godt. I Norge har vi lenge hatt en formening om at vi skal være et likeverdig samfunn, med like muligheter. Vi innbiller oss at vi har en stor middelklasse hvor alle kan delta på lik linje med andre, men dessverre er dette litt utenfor det som faktisk er reelt. Selv om Norge i dag er et velstående land, er det ikke alle som har mulighet til å unne seg en ferie med familien. Askrova Bygdelag i samarbeid med lokalbefolkningen fikk muliggjøre dette. Barn trenger å vokse opp og huske sommerferien som liten. Hvor de fikk fiske, kjøre vannscooter, bade og kan dermed fortelle sine barnebarn eller venner om den ferien de var på Askrova og hadde en sommer for livet. Dette gir en livsglede og et bærekraftig samfunn, noe som er ytterst viktig. På lik linje som det bidrar til å utvikle sterke selvstendige individer.
På konferansen IMDI og Frivilligheten i Norge avholdt i mai 2017 kom det frem at minoritetsspråklige i Norge sliter med å sysselsette seg selv i fritiden. Resultatet av passiviteten på fritiden kommer til syne gjennom både psykisk og fysisk helse. Det er viktig at voksne på lik linje som barn, deltar og har en aktiv hverdag. Dette også for å styrke barnas deltagelse. Vi her på Askrova håper at ved å legge til grunn for en så stor variasjon av aktiviteter vil dette skape mestring og gi grobunn for videre interesse for fysisk aktivitet. Mestring er også viktig for motivasjon, selvtillit og læring. Flora kommune har et enormt tilbud av ulike aktiviteter. Det som ofte er en utfordring er at asylsøkende familier mangler den «Samfunnskompetansen» som må ligge til grunn for å ta seg rundt i samfunnet og se de valgmuligheter som faktisk eksisterer. Dette håper vi vi fikk bidratt til gjennom dett tilbudet. Askrova Bygdelag har over lengre tid vært opptatt av at alle skal få delta på opplevelser som skaper rom for likeverdig deltagelse, interesse, samhold og mestring. Vi har over noen år arrangert Barnas Integrerings dag i påsken. Denne går ut på at vi på påskeaften arrangerer en leke dag på lekeplassen på Askrova der barna er i fokus. Vi har også vært så heldige å få støtte til dette av Sparebankstiftinga, slik at vi har kunne invitere 30 minoritetsspråklige, 6 -7 familier til å delta helt gratis. Der har vert fadderbarn som tar seg av innvandrer barna og sørger for en inkludering og integrering inn til vårt samfunn. Ved å arrangere dette ser vi at barna vokser på ansvaret med være fadder, de tar det seriøst og føler at de har en rolle i arrangementet. Videre har vi Øya cupen, en fotballcup, hvor vi har invitert en gjeng med minoritetsspråklige ungdom til å delta som et lag. VI har også arrangert en sommerfest i regi av NOSFO, med fokus på at familier med ulik bakgrunn skal treffes og ha det kjekt sammen. Vårt motto er å hele tiden se muligheter og ikke begrensninger, noe som gjør slike prosjekt mulig. Vi ønsker og håper også at dette vil skape en ringvirkning, slik at andre lokalsamfunn og øyer rundt Flora Kommune kan hive seg på.
Hvorfor skal Askrova Bygdelag egentlig bruke tid på og organisere og gjennomføre familieferie for asylsøkende barn i asylmottak? Hvorfor skal Svanøy Folkeakademi gjennomføre sangglede på Solbakken asylmottak? Jo- vi skal følge barnekonvensjonens lovsatte retningslinjer for hva barn skal få oppleve og hvordan vi behandler de i deres oppvekst til en ny kultur. Vi skal fortsette å jobbe for at barn, alle barn har rett til hvile, fritid, lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Vi skal ikke bare lære våre egne barn, men lære det som ønsker å lære, ta vare på de som trenger å bli tatt vare på og jobbe for et samfunn under samme tak med samme mål.
Nå er det virkelig på tide at vi ikke bare ser på asylsøkende familier som arbeidsplasser for oss, vi må se på det som en mulighet for å tilnærme oss nye kulturer, nye venner og nye måter å tenke på. Det er på tide politikeren stikker fingen i jorda og innretter seg etter hva barnekonvensjonen har fastsatt og følge disse retningslinjer.
Jeg håper virkelig at Solbakken Asylmottak blir beholdt og at vi kan bruke denne muligheten til å samarbeide for et inkluderende miljø der vi skal lære nye kulturer, bli kjent med nye familier og ta vare på de som ikke har det så godt!
